Etter at Elmea (tidligere Lofotkraft) la ny sjøkabel til Værøy, har fiskeindustrien på øya investert rundt 1 milliard kroner i større, moderne og mer effektiv produksjon. Nå reises en verdensnyhet på øya.
– Vi bygger en helt unik fabrikk. Med elektrisk kraft og ny teknologi, blir vi verdens første produsent av klimanøytrale råvarer til laksefôr, forteller Jon Vestengen, daglig leder i Lofoten Biomarine.
Fabrikken bygges på kaia ved siden av Lofoten Viking.
–Vi blir også den første helintegrerte nullutslipps klynge i fiskeri-Norge, med elektrisk kraft levert gjennom strømnettet til Elmea, forteller Vestengen.
Krever mye strøm
Både den tradisjonelle hvitfisk- og tørrfiskproduksjonen og den pelagiske produksjonen er bakgrunnen for den enorme satsingen som nå foregår på Værøy. Oppgradering av frysetuneller og bygging av en helt ny 500-millioners fabrikk krever mye strøm.
–Hvor mye?
–Nesten 10% av den totale effekten i hele Elmeas forsyningsområde. Dette er den største enkeltbestillingen Elmea noen gang har fått, når det gjelder antall megawatt i effektuttak, sier Ruben Johansen, prosjektingeniør i Elmea.
Lofoten Viking fileterer 60-80.000 tonn sild hvert år. Det blir mye menneskemat – men også mye avskjær, som skal videre i den nye produksjonen. I tillegg skal det leveres tonnevis av restråstoff fra andre anlegg og båter til den nye fabrikken.
–Fabrikken har kapasitet til å ta imot mer enn 300.000 tonn fiskeavfall i året. Vi regner med å produsere mer enn 70.000 tonn fiskeprotein og store mengder med fiskeolje årlig, sier Vestengen, som legger til at fabrikken kan justeres til også å bearbeide laks, tang og tare.
– I dag sender vi alt av avskjær til våre konkurrenter. Nå vil vi eie hele verdikjeden selv, sier Arne Mathisen, daglig leder i Lofoten Viking.
Derfor har Lofoten Viking dannet datterselskapet Lofoten Biomarine, som skal skape verdier av restråstoff fra fiskeindustrien.
Nullutslipp
–Vi blir den første nullutslippsfabrikken i fiskeri-Norge. Ved å bruke ren elektrisitet, og ikke diesel, unngår vi utslipp av mer enn 18.000 tonn klimagasser hvert år, forteller Vestengen, som håper fabrikken er testklar etter påske i 2023.
De siste 10-15 årene har Elmea investert mer enn 1,7 milliarder i nytt regionalnett gjennom hele Lofoten. I 2011 ble det lagt ny elektrisk sjøkabel til Værøy. Det var begynnelsen på et moderne fiskeri-eventyr på Værøy.
–Det gamle nettet var nedslitt og hadde ikke kapasitet til å møte framtidens etterspørsel. Hadde vi ikke oppgradert regionalnettet, hadde det ikke vært mulig å håndtere mange av de forespørslene vi har fått de siste årene. På Værøy ble kapasiteten nesten tredobbelt med den nye sjøkabelen, forteller Arnstein Brendeford, leder for nettstrategi i Elmea.
Før 2011 var det knapphet på strøm og tilknytningsforbud på øyene ytterst i Lofoten.
–Vi fikk ikke engang lov til å bygge garasje med lys, sier Arne Mathisen.
Etter 2011 har han vært med på å investere 400 millioner i fryselager, pelagisk produksjonsfabrikk, og nå altså en fabrikk til 500 millioner.
Mer effekt
De siste årene har Elmea hatt rekordmange forespørsler fra kunder i Lofoten som ønsker mer strøm.
–Elmeas jobb er å sørge for at kunden får det den ber om av strøm, så langt som det er mulig. Noen ganger er det enkelt, andre ganger er det komplisert. Det er en trend at kundene ønsker mer effekt enn før. De siste årene har det vært flere store prosjekter med industrikunder, lading til bil og båt. Reiselivet, bolig- og hyttebygging har også et større effektbehov enn tidligere, forteller Brendeford.
Lofoten Biomarine er et av de største næringsutviklingsprosjektene i Lofoten noensinne. Prosjektingeniør Ruben Johansen, forklarer hva det innebærer for Elmea.
–Nettet skal til enhver tid dimensjoneres slik at vi kan tilby alle kunder en stabil leveranse av strøm. Da vi fikk henvendelse fra Lofoten Biomarine måtte vi gjennomføre en rekke beregninger for å sjekke at dagens nett kunne levere den etterspurte effekten. Da viste det seg at det ikke var forsvarlig å tilknytte et så stort effektuttak uten å gjennomføre større tiltak i nettet. I slike tilfeller gir NVE åpning for at nettselskapene kan tilby kunden «tilknytning på vilkår».
Tilknytning på vilkår
–Tilknytning på vilkår betyr at i feilsituasjoner og ved planlagte utkoblinger kan Elmea redusere effekten, eller koble ut kunden helt, for å sikre strømforsyningen til de øvrige kundene på Værøy, sier Johansen.
Utbyggingen på Værøy krever mer kapasitet og ny infrastruktur lokalt på Værøy. Samtidig som Lofoten Biomarine meldte sitt behov, bestilte Lofoten Viking effektøkning i samme område. De skal oppgradere sine frysetuneller.
–Dagens nett av kabler er for små til å kunne levere den etterspurte effekten. Derfor må vi bygge ny nettstasjon og nytt koblingsanlegg, og legge ca. 1200 meter høyspentkabler for å kunne levere den strømmen som trengs til både Lofoten Biomarine og Lofoten Viking, sier Johansen.
Anleggsbidrag
For arbeidet Elmea gjør med ny infrastruktur til den nye fabrikken, må Lofoten Biomarine betale et såkalt anleggsbidrag.
– Anleggsbidrag er en måte å finansiere tilknytningen. Vi er pålagt av NVE å gjøre beregninger slik at kunden betaler sin andel av kostnaden. Hadde det ikke vært slik, hadde det betydd økt nettleie for alle kunder. Det ville ikke vært rettferdig, sier Brendeford i Elmea.
På kaia ved fyret på Værøy ser Jon Vestengen at bygget reiser seg.
–Et viktig oppdrag for Elmea er å ta vare på samfunnet. Hvis ikke Elmea kunne levere strøm til denne Lofoten Biomarine, ville Værøy om noen år sett annerledes ut. Man kunne bygget denne fabrikken et annet sted, for eksempel på Senja, med diesel som energikilde, sier Vestengen.
Tidligere var fabrikkområdet dekket med tørrfiskhjeller. Nå bygges det kontor- og produksjonsbygg, med 4 siloer og 10 store tanker som skal inneholde råstoff og ferdigvarer.
Nullutslipp gir framtidig gevinst
–Hva bruker dere strøm til?
– Oppvarming! En fisk består 70 % vann, 20 % protein og 10 % fett. Vi varmer opp råstoffet til 80-90 grader for å skille ut vann og fett og beholder mineraler, proteiner og næringsinnholdet, som skal videre til fôrproduksjon til laks, sier Vestengen, som legger til at med helt ny teknologi og varmepumper bygger de en energismart fabrikk.
Vestengen forteller at energi utgjør mer enn 30 % av kostandene i produksjonen, og at de ut i dag må ut med 10 millioner kroner mer i året for å bruke strøm i stedet for diesel.
–Via statsbudsjettet får fiskemel-industrien reduserte satser på diesel. Det betyr at diesel normalt er billigere enn strøm per kilowattime. Slik har det vært til nå. Men det kan endre seg, forklarer Vestengen.
Han påpeker at krigen i Ukraina og grønn omstilling, endring av kraftoverskudd og prisen på strøm i nord, kan påvirke dette. Selv om diesel hadde vært rimeligere nå, tror han på en framtidig gevinst.
–Dette får vi igjen om noen år. En tradisjonell bedrift, som denne, bruker diesel. Flere fabrikker, som produserer fiskemel, går nå for en såkalt grønn omstilling; de går fra diesel til gass. Det betyr 20% mindre utslipp. Hos oss tar vi steget helt ut, og bygger en energi-effektiv produksjon med nullutslipp, sier Vestengen.
Og her kommer poenget med framtidig gevinst. –All fisk omsettes på auksjoner. Fordi energi utgjør en så stor del av kostnadene tror vi at dersom du bruker mindre energi, eller har lavere energikostnad, kan du betale mer for råstoffet – eller tjene mer penger, sier Vestengen.
Grønn innsatsfaktor
Han tror også kundene, som skal lage laksefôr basert på deres råvarer, vil se flere fordeler.
–Fordi vi bruker en grønn innsatsfaktor som fornybar kraft, tror jeg at våre kunder vil velge oss foran andre som har større klimaavtrykk, sier Vestengen. Han peker også på andre faktorer som favoriserer valg av strøm.
–Miljørisikoen er mye mindre. Vi slipper å bygge et teknisk komplisert bygg, skorstein, og vi unngår risikoen for lekkasje fra en tank med 400-500 tusen liter olje. Strøm kommer hit gjennom sjøkabelen, når vi har behov. Diesel må fraktes hit med tankskip og lagres.
Lofoten Biomarine slipper også kjøpe CO2-kvoter og å føre kvoteregnskap.
–Jeg er ganske sikker på at dagens tilgang på gass og diesel, i kombinasjon med den grønne omstillingen, vil gjøre CO2-kvotene dyrere fremover, sier Vestengen.
Den nye fabrikken betyr også 30 nye arbeidsplasser på Værøy. For Elmea er den nye fabrikken en bekreftelse på selskapets samfunnsoppdrag.
–Dette er et stort og komplisert prosjekt, som det er utrolig spennende å jobbe med. Hele prosjektet, med lokal næringsutvikling og etablering av mange nye arbeidsplasser, passer meget godt til Elmeas slagord; trygger hverdagen og investerer i framtiden, sier Ruben Johansen i Elmea.
